Drømmen som ble mitt mareritt.

 

Kveld og onsdag står straks for tur. Ikveld ble jeg revet med i den nye serien  «Nå eller aldri«, nettopp en sånn serie inspirerer meg og jeg sitter så intenst å heier og ønsker disse menneskene å nå drømmen sin.

Selv husker jeg at jeg hadde min drøm, en drøm jeg lærte masse om, nettopp fordi den endte opp som mitt livs verste mareritt på alle hold, den brutale sannhet.

Det å skulle drive noe idag er ikke lett, det er en kamp om beinet hele tiden. Jeg husker jeg var så imponert over hvor mye alle hadde å belære meg med, folk som ikke stod i kjerna med meg og hadde kniven på strupen hadde jo mer meninger enn noen andre. I tiden etter marerittet mitt snudde absolutt hele mitt liv, og idag står jeg nok mer reist enn noen gang. Det å falle, med ansiktet først gjør innmari vondt, og jeg skal innrømme at jeg til tider aldri trodde jeg ville få det bra igjen. Jeg trodde oppriktig livet mitt var gått under og at det bare var spørsmål om tid før noe annet vondt også ville skje. Det jeg lærte var hvem som «snakket» mest, og idag har jeg av erfaringer vokset veldig på nettopp dette. Den følelsen det gir deg når det står folk i en sirkel rundt deg å gir deg skyld for roten til alt det som ikke gikk bra eller var bra, den er brutal.

Jeg står en dag idag for den klare mening om at en tilværelse bygd på å skade andre må være grusom å ha med seg. Det må rett og slett være vondt å ikke klare å akseptere at man selv også hadde en del av skylden. Selv prøvde jeg å «fraskrive» meG all skyld på min drøm, jeg nektet å akseptere den.. Men vet dere hva den største feilen jeg gjorde var? Vel, det var å tro på en illusjon, samt ikke stoppe før korthuset raste. Jeg så den komme, men jeg nektet å gi slipp fordi jeg var så giret. Og av det lærte jeg en veldig viktig ting- det er stor forskjell på å gjøre dumme valg, og det å være en slem person. Det er en person jeg skuffet mer enn noen andre, nettopp meg selv og min egen evne til å bedømme et slik stup.. Jeg hoppe uten fallskjerm og selv om jeg idag er glad for den lærdommen jeg har med meg i en alder av 28 år, ville jeg aldri våget noe slik igjen-ALDRI.  Den følelsen jeg fikk i kroppen når det sa PANG, vel den unner jeg absolutt ingen.

Jeg er selv skyld i mine egene handlinger og jeg må selv stå for valg jeg har tatt, jeg kan ikke bare skylde på noe eller noen andre for å slippe unna selv- det går ikke. Som lita jente lærte jeg å si unnskyld når jeg gjorde ting urett, men jeg skal ærlig innrømme at det å beklage meg når jeg selv står å blir behandlet dårlig har sittet laaaangt inne. Det jeg har tenkt har betydd noe er min evne til å gi slipp, si unnskyld og det å gå videre med livet mitt. Jeg måtte akseptere at jeg ikke kunne si takk og farvel bare fordi feil valg ble begått. Jeg valgte å ta med meg det positive, de gode minnene, latterkulene, de hyggelige øyeblikkene, de flotte opplevelsene og den gode lærdommen av hva jeg gjorde bra og hva jeg gjorde dårlig. En annen ting jeg har lært etter dette er at det å snakke med to tunger, ikke var noe for meg.

Når du har gått fra drøm til mareritt er det ikke gjort over en dag å komme seg på beina igjen, det tar måneder og kanskje også flere år.  Jeg har grått masse, jeg har vært mye redd og skjult følelser ved å prøve å «straffe» hardt tilbake, jeg har vært desperat. Jeg har følt alt urettferdig, men lært å forstå at livet ikke er rettferdig. Jeg har bygd meg opp, kjempe harde kamper og tro meg, en hver sak har to sider-selv de du ikke ønsker å akseptere det fra. Livet handler om å lære, det handler om å aldri gi opp eller slipp.

Jeg har i en alder av 28 bygd meg opp på ny, og drømmene mine er fremdeles store og ambisjonene mine enda større! Jeg har siden sist jeg drømte våknet og i tillegg blitt noen år eldre. Det å være 22 og det å være nesten 29 er STOR forskjell. Bare siden jeg var 25 år har jeg endret synspunkt og meninger på ulike saker. Jeg vet mer enn noen andre hvor mye jeg må stå på for å ha penger til å ha mat på bordet og tak over hodet. Jeg lever ikke på noen og jeg forsørger ingen andre enn mine barn og meg selv. Dyre vesker, klær og livsfaktor med høy sigarføring er ikke noe for meg. Joda, jeg kan kjøpe meg en pen kåpe, en ny veske eller bestille meg sydenturer hitt og dit hvis jeg vil, men jeg er ingen millionær med flere ti talls tusen på brukskontoer som jeg kan kaste rundt om meg med tusenlapper på. Jeg tar meg ut minimalt med lønn, det har jeg alltid gjort og jeg er ikke så opptatt av å ha mest eller tjene best. Jeg er opptatt av å kose meg med barna mine, ha en trygg hverdag hvor jeg ikke må sjekke kontoen min hver gang jeg skal i butikken eller annet. Jeg har vært der og jeg har følt på den følelsen som sikkert mange andre jeg også, men den følelsen bestemte jeg meg for den gang og aldri gi meg selv igjen-aldri. Og siden har jeg hatt det ekstremt bra også.

Jeg har tapt mye, hatt feil verdier og tatt dårlige avgjørelser ekstremt mange ganger, men sånn er livet. Du blir ikke født med lærdommen stilt inn og programmert til å være feilfri. Du må igjennom livet ved å leve det og nettopp det er hva livet dreier seg om.

Det jeg vil frem til med dette innlegget er ikke å fortelle at jeg idag er en feilfri kvinne og fri for dumme valg! Jeg vil frem til at det å ha drømmer, følge drømmene sine er kjempe flott og utrolig viktig, men at man burde tenke igjennom alt og veie for og imot uansett. Skal du komme noen vei idag må du ha tunga rett i munn, være klar for å brette opp armene, selv når du fryser og du må tørre å jobbe til det står blod ut av ørene på deg.

Det jeg vet med sikkerhet er at om jeg fortsetter å være så nøye som jeg har blitt de siste par årene, så vil mine barn ha en veldig trygg og god fremtid i møte.

Jeg er glad jeg var så «ung» når jeg begikk mine største feil og tok de dårlige avgjørelsene. Nettopp fordi jeg har hele livet forran meg på å gjøre ting bra igjen og reise meg.

Har du drømmer som følg dem, men lov meg en ting – la aldri drømmen bli større enn deg og mer enn du kan bære over.  Jeg lærte en veldig viktig ting når det stormet som verst:- idag er det meg, imorgen kan det være deg».   Du vet faktisk aldri hva som venter bak neste sving, så vær snill og god , mot andre og deg selv.

Leave a Reply