For ni år siden startet alt.

Kvelden har kommet, og jeg har hatt et par veldig hektiske dager bak meg. Nå er vi bare en dag fra februar og første måneden dette året er snart unnagjort.

Tenk at jeg om 3 uker blir 29 år, altså mitt SISTE år i tyve årene skal gjennomføres! Jeg blir nesten litt skremt,  nå er jeg straks like «gammel» som mamma var når hun fikk meg! Jeg er en liten attpåklatt, og jeg husker at jeg alltid tenkte at mamma og pappa var så «gamle» når de fikk meg.

Med årene lærer man, og jeg føler jeg har lært mer enn mange andre gjør i et helt liv. Selv om jeg skulle ønske at mange ting var løst på andre måter, valg ble tatt tidligere og situasjoner kunne forutses, er jeg veldig takknemlig per idag. Jeg har  mål jeg ønsker å oppnå før jeg fyller 30.år, men ved hard jobbing, ydmykhet og glede over det jeg får til tror jeg alt skal gå. Bloggen har blitt min nye prioritert, og på en måte er den en del av «familien» siden jeg hver dag legger igjen mye tid her inne.( Samt mine andre kanaler i sosiale medier.)

Idag er det faktisk 9 år siden jeg begynte å blogge, 9 år siden jeg valgte å trykke publiser på mitt første blogginnlegg. Det er rart og nesten litt skummelt, den gangen viste jeg veldig lite om hvordan nettverden fungerte. Facebook hadde jeg nettopp lært meg, og nettet generelt var helt nytt for meg. Den gangen gikk jeg også under et helt annet navn,  to år senere ble Villapaprika en lest blogg.

Tenk at navnet Villapaprika var ment helt ironisk(!). Jeg bodde i Paprika kroken, og eide en ende av en tomannsbolig. For å gli inn i interiørlandia lagde jeg meg et «villanavn» jeg lo godt når jeg lagde. Idag betyr dette navnet så utrolig mye for meg, det har liksom fulgt meg på reisen på godt og vondt. Som blogger har jeg hatt en bratt lærekurve, og jeg har lært mye jeg ellers aldri ville visst noe om. Denne bloggen har gitt meg så mye, men best av alt den følger meg ennå.

Jeg har lært at jeg kan dele, uten å dele alt og det har denne bloggen vært et eksempel på. Som livsstil og interiør blogger har jeg funnet min vei som passer for meg. Der jeg var for noen år siden er jeg ikke lenger nå, og jeg har nok blitt mer voksen og bevisst ettersom jeg har måttet stå i situasjoner alene. Livet mitt er ikke lenger like synlig, selv om jeg ikke er helt usynlig idag. Barna mine begynner å bli store og situasjonen rundt Lila angrer jeg dypt på hver eneste dag for at jeg ikke skjermet mer og bedre. Det er dessverre slik at jeg som alle andre må lære, fordøye, samt få oppleve hvilken konsekvenser valg i livet gir og tar. Det er ingen blogger som har en fasit, og lærdommen kommer med tiden.

Jeg begynte å blogge når jeg var 20 år. Det jeg den gang følte «greit» å dele, røsker jeg meg i håret av idag. Hadde jeg vist det jeg idag vet om nettet, og hvordan det har blitt ville jeg nok aldri latt folk komme så tett på meg som privat person. Når jeg begynte å blogge selvstendig her inne fikk jeg en større respekt for meg og de rundt meg som privat personer. Jeg lar meg ikke lenger provosere og engasjere til å dele, og jeg er veldig glad for nettopp det.

Det å ha en blogg jeg endelig føler meg trygg på, en blogg jeg føler er positiv, og til for å inspirere og dele er en helt annen verden. Jeg har en blogg som leses av flere tusen hver eneste dag, og jeg synes det å fremme andre, gi folk gode omtaler, inspirasjon til hus,hjem og familie er en flott måte å vise nettopp det. Det er så mange dyktige sjeler der ute, innenfor alt. Det finnes så mange flotte plasser og steder, og om jeg kan være med å dele, sette lys på og vise dette frem til andre føler jeg meg stolt !

Ni års reise ligger nå bak meg, og mitt tiende år starter faktisk nå! Helt sprøtt, utrolig morsomt og veldig stas! 

Leave a Reply