Når kun mammakos er godt nok…

God kveld alle sammen, lever dere?

Jeg har hatt tidenes uflaks dag, seriøst! Dagen startet med at jeg forsov meg en halvtime, derifra falt korthuset for i dag. Jeg kom akkurat inn døren hjemme da jeg måtte avsted igjen for å hente Lila. Lila får tenner bakerst i gommen og var så sår, trist , lei og sliten at ingenting hjalp. Kun mammakos som var ok, og det skal jo også være slik når de små ikke er i form. Lila er skikkelig mammajente, og jeg skal ikke legge skjul på at jeg er veldig «Lilamamma» også ( såklart like glad i mine to store barn) .

Jeg merker hver cm i kroppen vrenger seg når hun ikke er i form, er det slik at vi foreldre blir mer bekymret med årene ? Jeg føler tiden med Lila går ALT FOR FORT!  Jeg klarer IKKE å bruke tid borte fra henne, hun er som en skygge og er med meg over alt når jeg er på farten hjemme. Sånn var det når Olíver og Mathilde var på denne alderen også, jeg sippet som en gal når jeg sendte de bort. På dette har jeg IKKE blitt noe bedre.

Siden Lila reiser til sin andre familie imorgen valgte jeg å ikke ta frem pc´skjermen før hun var i sengen, men det var lettere sagt enn gjort. Ikveld ville hun bare kose, ikke sove og jeg klarte ei heller legge henne fra meg. Den følelsen man får når en liten barnelank stryker deg på skinnet eller koser med håret, det er et lite stykke mirakel. Og slike mirakel har jeg hver eneste dag. Takknemlig er jeg, nettopp fordi jeg opplever små og store mirakler hver eneste dag, og tro meg – jeg er ydmyk over å ha fått muligheten til å være mamma.

Kveldens siste time skal nytes på sofaen før jeg skal lade batteriene til imorgen. Jeg håper deres dag har vært like fin som dere er! Etter gårsdagens innlegg har meldinger rent inn på snap og andre sosiale plattformer og jeg er så takknemlig for alle de Gode meldingene dere har sendt meg, tusen hjertelig takk..

Leave a Reply