Større hus, eplehage og enda flere barn.

Lørdag med de aller beste, nemlig barna…. Helgene er ikke det sammen uten, og nå skal vi de neste TRE helgene ha småtrolla. Jeg merker jeg synes det er ekstremt deilig, jeg får en indre ro når jeg vet jeg kan kose litt ekstra med de små prinsessene. ENDELIG nå har Lila begynt å bli litt roligere, idag har hun vært så kosete, på både storesøster og oss. Jeg tror hun synes det er deilig å ha alle oss hjemme, null stress, ikke skole, jobb eller barnehage!

Lila våknet i natt, jeg tror hun har begynt å drømme sånn skikkelig, for hun var så «daltete» når hun våknet, la hodet inntil brystet mitt og sovnet tvert! Mammahjertet ble ekstra varmt, slik har hun ikke sovet siden hun var spedbarn. Nesten så jeg begynte å grine, små barnehender rundt halsen, og en ro over at de føler seg trygg hos nettopp deg, oh…. Ord kan ikke beskrive hvor sterkt det er.

Det å være mamma og stemor er det mange som lurer på mye rundt hvordan går. Siden Olíver, Mathilde og Lila er mine barn som jeg bestemmer over blir det jo mest naturlig for meg å skrive mest om nettopp dem. De er mine barn, og dette er min blogg. Det smerter meg oppriktig når folk tror jeg ikke forguder den lille ste dattera mi fordi hun ikke blir like mye nevnt. Jeg har tillatelse til å dele og vise henne frem, men det er hennes mor og far som skal dele mest om henne, og det er noe jeg forstår 100% og respekterer. Likevel, hun fortjener noen gode ord hun også, for jeg er umåtelig stolt av henne.

 Jeg tror jeg snakker for alle stemødre når jeg sier vi har et mammahjerte, men et helt eget stemor hjerte. Jeg ser på min stedatter med stjerner i øynene, hun er min egen lille bestevenn. Vanessa er ei jente med et ekstremt stort hjerte, og tillit til absolutt alle. Hun smiler til alle hun ser, hun viser følelser, hun gir kjærlighet og sprer godt humør uansett hvor hun er.  Den lille jenta er en av de tøffeste og sterkeste jeg vet om. At en tre år gammel kropp skal være så sprudlende etter så tøff start på livet er ekstremt beundringsverdig og ingen ord kan beskrive nettopp det. Jeg kan og vil ikke erstatte mammaen til Vanessa, men jeg kan hos hennes far gi henne en morsfigur i dette hjemmet også. En hun kan stole på, være trygg hos og føle seg elsket av. Det er like naturlig for meg å susse, klemme og dulle med henne som med mine tre apekatter. Og at Vanessa er trygg, lykkelig og sprudlende her hos oss gleder meg langt inn i hjerteroten.  Også er hun Lila sin storesøster, den rollen tar hun DØNN seriøst og nåde den som rører hennes lillesøster…. Jeg ser liksom for meg disse jentene om noen år, ligende å kile hverandre på ryggen mens de forteller hverandre små og store hemmeligheter.

Også er hun jo verdens søteste lille skøyer også da… Med de største blå øynene sine <3

Jeg er uendelig stolt av alle barna mine, tenk å ha et sånt knippe med 4 fantastiske hjerter! Ikke rart jeg vil ha et helt fotball-lag! Et stort hus med MANGE rom, eplehage og en haug av små unger! – Ihvertfall ser den teorien veldig idyllisk ut, selv om jeg VET jeg ikke hadde hatt tid til det slik livet er akkurat idag.

Jeg ser liksom for meg hvordan en mini Kim+Camilla ville sett ut… Man skal ikke se bort ifra at Lila selv en dag blir storesøster. Vel, jeg er ennå ung og med årene utelukker jeg absolutt ingenting.

Ha en fantastisk lørdagskveld! – Vi sees»

Leave a Reply