Ammetåken og hverdagen

Hei og hopp du deilige 2.mai!

Hvordan går dagene deres? Jeg vet mange har etterspurt hverdagen med den nye sjefen og ting generelt. Siden jeg fikk Victor mistet jeg litt tid og sted perspektiv, dagene går på en måte litt i ett. Jeg er jo ikke en «dreven» fire barns mamma ennå akkurat, alt tar tid og alt er annerledes enn man ser det for seg.

Jeg synes det er helt fantastisk å være fire barns mamma, det er så koselig og faktisk ikke så kaotisk jeg hadde sett for meg. Nå er det riktignok bare 3 uker siden vi fikk vår lille prins, men likevel føles det ut som om at han alltid har vært en del av gjengen vår.  Gjengen vår som er sååååå fin og komplett nå.

Jeg synes helt ærlig det var tøffere å bli tobarnsmor enn firebarnsmor om jeg skal være ærlig. Når jeg fikk Mathilde var jeg yngre og Olíver var bare 12 måneder når jeg ble gravid med Mathilde. Han var bare 21 måneder når Mathilde kom og det ble bare ett skoleår mellom dem. Det å få to så tette synes jeg var mye tyngre enn nå, det året Lila har mer på seg enn hva Olíver hadde merkes utrolig godt.  Hun forstår når jeg forteller henne ting, hun er roligere og hun sover godt igjennom natten – hun har heller ikke reagert med noen form for sjalusi eller uro etter at Victor kom til verden.

På slutten av svangerskapet gikk det jo hakk i hel i alt som utad brått skjedde. Flytting, salg, jobb og høygravid – det er ingen hemmelighet at jeg følte alt bare var kaotisk! Når ryktene begynte å svirre i usannheter i tillegg rundt meg fikk jeg litt nok og har etter det bare tatt litt avstand til alt. Før ville jeg nok kommet med 100 forsvarstaler, men det er slik at når alt kommer til alt betyr ikke rykter noe- de er der alltid uansett hva. Hadde det vært hold i alt som blir sagt ville jeg nok følt mer på alt som blir skrevet og pratet om, men det blir så mye tull sagt i løpet av et år at jeg ikke lenger har et ønske om å si noe om alt. Det er deilig, for det har på en måte bevist for meg at jeg har vokst psykisk de siste årene – noe sinnsykt faktisk!

Huset å rødåsen ble solgt fort, og i morgen er det allerede nye eiere som skal bo der. Jeg skal levere nøkkelen da og si hadebra for siste gang, en veldig deilig følelse!  Det er et avsluttet kapittel og alt som er avsluttet er godt å få lukket bort! Nå har jeg alle muligheter åpne, eller vent… Haha- vi har. Vi har ikke dårlig tid, men kjenner jeg meg selv rett vil jeg brått slå til med nabohuset her en plass eller finne et hus i byen, men likevel litt utenfor… Er jeg tålmodig venter vi et år eller to og kjøper dette huset, men det tviler jeg på nå som rødåsen er solgt og jeg brått fikk 100 sluser åpne! Jeg trodde nemlig at jeg skulle risikere å sitte med rødåsen en stund, boligmarkedet er og var jo spådd til å gå ned.. Der tok jeg feil og takk og pris for det, i slike situasjoner er jeg glad jeg kan si at jeg tok feil… hehe..

Victor og søskenflokken skal uansett hva få GOD plass, det er en ting vi har på listen – stor plass!

Lillegutten vår er nå en liten plugg med god matlyst og såklart verdens søteste!

Ammetåken har tatt meg litt igjen, men jeg nyter det—- sånn skikkelig!

Jeg håper dere nyter hverdagen og mai så langt! Vi sees mer imorgen !

Leave a Comment