Er det så rart?

God morgen.

Inatt har jeg ligget med verdens beste armer rundt halsen, Lila våknet nemlig klokken 03:30 og ville kun opp i sengen mellom oss. Vi har alltid kosetid en halvtimes tid før vi står opp, men idag våknet jeg før henne.Vil jeg sove lenge er det riktignok bare å ta henne med opp i sengen vår for da kan hun sove til både 08:00 og 09:00 …

Tanken på at vi skal få en liten til i huset har ikke helt begynt å gå opp for meg ennå. Jeg er glad for lille hjertet i magen, men jeg har ikke helt klart å plassere meg med en baby til.  Veldig mange har nesten fått hjertestopp når jeg har sagt vi skal ha baby, og når jeg sier det er min nr 4 skulle man trodd folk fikk beskjed om at vi skulle stå opp fra de døde.

Jeg elsker barn, men mine største er også «store» så det er ikke slik at jeg har mange bleiebarn eller 3 småbarn. Jeg husker alle sa at tilværelsen som alenemor når jeg gikk gravid med Lila kom til å bli kjempe hektisk. Jeg kan per idag med hånden hjertet si at Lila for meg har vært en drøm siden hun ble født.Hun sover om natten, hun er EKSTREMT kjærlig og hun er godt kjent med og måtte leke masse selv. Jeg tror man for hvert barn man får blir «immune» for det man med første kanskje opplever som et sjokk. Det er også forskjell på folk, noen passer ikke til å ha barn, andre har et liv der mer enn ett eller to barn ikke fungerer for dem, men for meg er det å skulle leve et helt liv med Kim uten et genetisk felles barn helt utenkelig. Det var ikke slik at jeg ønsket baby med Kim når jeg traff han, da hadde jeg en nyfødt en og nok med tanker rundt det å akkurat ha blitt mamma igjen. Tid er hva folk trenger, og tid er hva som drev oss til ønsket om et felles barn. Ønsket ble sterkere og sterkere, selv om vi tenkte at vi kanskje også kunne risikere og ikke være match å få barn sammen. Det er ingen selvfølge for noen å få barn, og selv om jeg har tre fantastiske barn er det ikke gitt at det å få barn går som en drøm. Jeg er stolt, takknemlig og ekstremt ydmyk for at babisen så langt har det kjempe fint i magen og at alt ser ut til å være helt perfekt med den.

Jeg har likevel tenkt mye over folk sine meninger, for jeg forstår ikke hvorfor det er mer akseptert å si at man er gravid med nr 3 enn nr 4. Når man sier 4 faller folk nesten i bakken, og svarer som man skulle trodd at livet vårt var over. «Husk det er hektisk med to små barn!» , vel altså … Jeg hadde to barn før jeg var 20 år, og kun et skoleår mellom dem. Nå er det snart 12 år siden jeg fikk min første og 10 år siden jeg fikk min andre, Lila blir over 2.5 år innen den nye babyen kommer, så jeg tenker det er den perfekte alder mellom barna. Det å ha under 2 år mellom barna og nærmere 3 år vet jeg med sikkerhet er en forskjell. Jeg har fått to «kull» med barn og jeg gleder meg hver eneste dag til dagen som 4.barns mamma skal starte. <3

Jeg har ikke 4 barn permanent i hjemmet( dessverre). Jeg er 4 barnsmamma annenhver uke på fulltid i hjemmet, annenhver uke har vi bare Lila og annenhver helg kommer vi til å være alene med babisen vår. Kim har såklart sin datter annenhver helg og den helgen er det 5 barn, men i den rollen er jeg stemor og ikke en mamma. Hun har en egen mamma, og den rollen kunne jeg aldri tatt. Slik tenker jeg jo selv på mine barn også, som igjen har stemødre.  Det er en forskjell på å være stemor/ stefar og det å være en mor /far, selv om hjertet alltid har plass til de barna som kommer og får sin plass.  Det er ikke snakk om rangering eller plassering av barna, men heller hvilken rolle man kan ta i barnets liv og ikke. Det er jeg som er mammaen til mine barn uansett hvor fantstisk stemor de har, slik er det og den rollen tar jeg å ofrer hele livet mitt for og den kan ingen ta ifra meg.

Ennå synes jeg det er godt å ha noen måneder på meg før vi blir en til, for det er mye som skal på plass før 4.mann kommer. De 9 månedene får vi for en grunn. Vi skal gjøre oss fysisk og psykisk klare, og det å bygge rede, tilrettelegge det nye livet og hverdagen som kommer.

Som 4 barns mor kan jeg kanskje ikke leve med hæla i taket og tenna i tapeten, men jeg får ikke barn for å gi slipp på noe annet. Vi får barn for vi ønsker å få det og for at det er det livet vi ønsker. Jeg synes det er overraskende mange «negative» meninger om det å få mer enn to / tre barn , er det virkelig så rart at vi ønsker oss en til?

Fjerde barn på vei, men jeg er like bekymret, like nysgjerrige, like lykkelig og like stolt!

Leave a Comment

  • Miriam Pedersen
    september 27, 2018

    Har du link du kunne delt til innlegg hvor Oliver og Mathilde delte køyeseng? Jentene våre skal få dele køyeseng og jeg minnes at jeg likte veldig godt sånn du hadde laget til rommet. 💓

    Reply
    • Camilla
      september 28, 2018 Miriam Pedersen

      hvis du søker på søskenrom villapaprika på google finner du masse bilder =) Pinterest også <3

      Reply
  • Jeanine
    september 27, 2018

    Samme hva andre mener. Vi er alle forskjellige på så mange måter. Hva som er bra for deg fungerer kanskje ikke før meg og omvendt. Jeg skulle ønske folk var flinkere til å se det positive i en situasjon. Tenk å få dere til foreldre med så mange fine søsken!!!! Det kommer til å bli så utrolig fint for den heldige lille spiren. Gratulerer så utrolig mye til dere alle sammen.

    Reply
  • TreBarnsmor
    september 27, 2018

    Vi har fått tre barn på fire(!) år. Og føler at når vi ble gravid med tredjemann så hevet folk blikket og synes vi driver med overbefolkning. (Litt overdrevet), men det føles slik. Det er tydeligvis veldig forskjell på å ha to og tre(eller flere), og mange mener så mye om ha flere barn og spesielt når de er tett i alder. Det er tross alt vi som skal leve med det og oppdra dem, så skjønner ikke hvorfor mange reagerer så på det. Ja, det blir å koste å ha tre barn, men samtidig så kan vi bruke opp igjen MYE utstyr og klær. Vi kan spare så får vi reist på ferie, og skulle vi ha det litt trangt økonomisk så går det helt fint. Vi elsker barna våre, og penger er ikke alt. Dessuten er vi relativt unge når barna flytter ut og det blir «vår» tid igjen. Vi ser så mange fordeler med å ha de tett og å ha tre, selv om man må tenke mer praktisk og kanskje bor litt trangt. Men det er det absolutt verdt. Når man er ferdig med småbarnstida så tror jeg vi kommer til å høste av avlingen vår, og det kommer til å bli enda bedre. Dette ble langt! Men føler vi har fått så mange blikk og kommentarer fordi det er SÅ standard å ha to barn, og et til er jo bare helt forbløffende for mange.

    Reply
  • EliSabeth
    september 27, 2018

    Har selv 4 barn og elsker å ha stor familie! Har venninner med ett barn som ikke skjønner hvordan jeg orker eller får det til, men barn er forskjellige og av det jeg ser kan det være mer jobb med ene barn enn å ha en søskenflokk som er vant til å dele:) Gratulerer så mye! Gled deg <3

    Reply