Himmelen har fått en ny stjerne.

God kveld, ja så kom dagen vi har vist om i noen dager nå, men ikke ønsket.

Familien, ja den er der om man vil eller ikke, og er man heldig slik som meg har man en familie man virkelig er glad i. Jeg har vokst opp i en familie hvor jeg alltid har følt meg elsket, jeg har alltid hatt en stor familie som alltid har vært der for meg. Er jeg sint, lei eller sliten er de der alltid, og jeg har aldri følt meg alene- for det er jeg ikke.

Likevel…. Livet begynner alltid en plass, og en dag må det også avsluttes. Livet er en gåte, og svaret finner vi på den «andre» siden.

I dag, etter noen dager på sykehuset sovnet min kjære farfar inn. Selv om alderen en dag sier stopp er det også alltid leit og » tomt» for oss som står igjen. I mine nesten 30 år var jeg heldig å være beriket med en god og kjærlig farfar. En sjel som alltid hadde hjerte for alle og et hjerte som alltid ønsket alle andre alt godt. I over 90 år fikk han oppleve livet på godt og ondt, men nå orket ikke kroppen mer. Den var sliten, og farfar var klar for må møte farmor, onkel og resten av alle han elsket igjen.

Oktober har vært den måneden som har tatt alle mine besteforeldre og per idag har jeg ingen igjen. Trist, sårt og veldig rart. Rart fordi man lever og føler at de som er der alltid skal være der, men så sier det stopp og man mister litt pusten. Så ser man at livet fortsetter, det stopper ikke- verden står ikke stille fordi vi føler at den gjør det når det står på som verst.

Det er rart, for en dag svever man på en sky av lykke og neste dag føler man at den lykken bare blir overskygget av det såre. Livet er rart, for her går jeg å bærer på et nytt liv, og i andre enden forsvinner et annet. Surrealistisk, hvordan livet er satt sammen på liv og død.

Kjære farfar – hvil i fred, i kveld skinner du ned på alle oss som den blankeste himmel stjerne! Det er veldig rart at jeg aldri skal se deg igjen her på jorden, men jeg vet vi en dag møtes igjen – inntil dethade så lenge <3 

Annonser

Leave a Comment