Hva vil legen si?

God tirsdag, som denne uken bare har flydd da!

Idag er det legetime, samtaletime som står på planen, og planen var å få postet dette innlegget før jeg reiste, men det rakk jeg ikke- istedenfor gjør jeg det på farta. Idag har ting tatt mye lenger tid enn jeg hadde planlagt, er ikke det typisk da? Hehe…. Jeg har valgt å dele med dere mine tanker og det at jeg denne gangen ønsker meg et keisersnitt.

Jeg vil takke dere for ekstremt mange gode tilbakemeldinger på erfaringer og lykke ønsker til andre som har tatt det. Jeg vet mange tror at man velger et keisersnitt for å slippe «billig» unna, men det er ikke de tankene jeg har- tvert om. Sannheten er bare den at jeg er ekstremt redd for en fødsel igjen, så redd at jeg kan bli fysisk uvel, svimmel, kvalm og jeg har grint mer i redsel enn glede. Misforstå meg rett, en fødsel vet jeg også kan være veldig VELDIG fin, vi er forskjellige og ingen fødsler er like-selv ikke for meg og min kropp. Man står alle seg selv nærmest og ting man har opplevd kan gjøre noe vanskelig resten av livet. Jeg har derfor denne gangen ønsket meg et keisersnitt, og om det betyr smerte etterpå fremfor før er jeg villig til å ta den. Dette er mitt siste svangerskap, min siste fødsel og nettopp derfor ønsker jeg at denne opplevelsen skal være god for meg også. Det å ha brukt så mye tid av svangerskapet sitt som det jeg har på å grue meg for en fødsel er ikke noe koselig, og nettopp derfor har jeg valgt å lytte til mitt eget indre og ikke andre sine meninger på utsiden.

Nå gleder jeg meg skikkelig til at han kommer, samt at jeg nå trives bedre som gravid også. Jeg føler meg tung, men likevel er det først nå formen min ellers er fungerende. Jeg er ikke lenger kvalm og føler meg både myk og aktiv. Litt tungpusten er jeg, og ligament smerter og kynnere er noe jeg bare har » slått meg til ro med» at følger med i svangerskapet. Sparkene til lillebror, og gleden av å merke, samt se han vokse og trives i magen overgår alt annet. Det gjør på en måte ALT verdt det.

Jeg synger og snakker med og for han hver eneste dag og nå synes til og med Lila det er stas med magen. Hun har merket spark og blir helt i hundre når hun legger hodet inntil og merker det rykker til. Opplevelser som det gjør meg helt rørt! <3 Jeg har blitt så «mamma-mamma» at det er helt sprøtt… Jeg hadde liksom aldri sett for meg selv slik før, haha..

April kan ikke komme fort nok, tenk at han snart skal bli en del av gjengen vår !

Jeg er så spent på hva legene sier idag- så ønsk meg lykke til!!

Annonser

This post contains adlinks from Adviral



1 / 2 / 3 / 4 / 5 / 6 / 7 / 8

Leave a Comment