Hvordan er det mulig?

God kveld! Har dere hatt en fin dag? 

Idag har dagen vært skikkelig kort føler jeg, timene har rast og døgnet har bare forsvunnet. Idag startet jeg dagen til skikkelig spark fra lillegutt i magen, plutselig var jeg der i svangerskapet igjen… Plutselig har sparkene blitt tydelige og plutselig merker jeg liv hele tiden, spesielt når jeg drikker noe kaldt med sukker.

Dette har vært en veldig rart svangerskap så langt, nettopp fordi jeg har vært og er så redd hele tiden og i tillegg har glemt litt på veien at jeg er gravid. Plutselig kan jeg ta meg i å tenke, » men Camilla du er jo gravid»…. Hva skjer med den sinnsykt vimsete gravide hjernen min, hva skjer med alt som forer jeg hodet av tanker ila dagen, alt er jo såååååå annerledes nå. Er det fordi jeg er voksen? Er det fordi vi er to? Er det fordi jeg brått har en mann der som vil vite alt hele tiden? Hva gjør dette så veldig annerledes? Hvorfor føler jeg så mye denne gangen, tenker på alt jeg aldri før tenkte …. Har alderen tatt meg igjen? Har jeg blitt en av de som har vokst på meg litt nerver for det jeg før aldri tenkte noe på?

Gravid med nr 2 som 19 åring. Jeg eide liksom ikke noen følelser på at ting ikke skulle gå bra. Jeg hadde regelmessig blødninger, men likevel var jeg trygg på at Mathilde kom til å komme til verden. Jeg tenkte ikke på alt som kunne gå galt, jeg tok det mer som en «selvfølge»….

Jeg trodde heller aldri at jeg skulle få to barn til, jeg var sikker på at Olíver og Mathilde var mitt «kall» til livet. At de var de barna jeg skulle få, jeg hadde liksom en av hver….

Nå er de store…. De har fått være med på ultralyder og oppleve å bli storesøsken… Ikke bare en, men to ganger.

Vipps har jeg ikke bare to barn lenger, men snart fire!

Tenk det, tenk at jeg går gravid for mine FJERDE gang…

Denne gangen voksen, litt mer redd, mer analyserende og mer bekymret, trygg og sikker … Hvordan er det mulig ? Hvordan kan jeg forandre meg så mye fra nummer en til nummer fire? Er det alderen, lærdommen, tankene ? Hva er det som gjør det slik?

Ikke vet jeg, men en ting vet jeg, sparkene – de kjenner jeg igjen <3 

Annonser

Leave a Comment