Ikke bare en baby til, men to…

Hei og hopp! 

Nå er kvelden igang, og jeg har laget middag, tatt oppvasken, ryddet, sminket ungene og åpnet døren for skumle zombier og vampyrer. Lila er ikke ute på tokt, hun er året for lita til å i det hele tatt å tørre å møte noen i døra for godis… Kanskje til neste år, men akkurat iår ble det en liten godispose her hjemme, samt åpne døren for alle de «skumle» som plinger på.

Lila har også tatt på seg ansvaret for å passe på godis skålen. hihi

Altså… Min vakre lille jente, hun smelter hjertet mitt hver eneste dag.

Tenk at vi imorgen starter på november, og om 3 uker starter jeg med julepyntingen! Herremin, jeg gleder meg skikkelig! Jeg elsker julen, juletiden og ikke minst alt jeg liker å dille og dalle med hjemme!

Imorgen er det faktisk bare to måneder igjen av dette året, og året synes jeg har rast avsted. Jeg er sikker på at jeg ikke er alene om den følelsen, for med små barn går tiden ALLTID fort. Ved å se på de eldste ser jeg det selv. Om et år på disse tider har jeg snart en tenåring i huset og året etter følger eldste jenta mi etter. Da blir jeg tenåringsmamma, litt sprøtt!. Jeg har ofte tenkt på hvor «enkelt» alt hadde vært om jeg bare hadde hatt de eldste, for tiden hvor jeg fløy etter dem er forbi. Likevel er det noe med det folk sier, hver tid har sine bekymringer og sjarm. Når barna er små tenker vi på en måte for dem, men jo større de blir – jo mer må vi guide de inn på rett valg og tanker. Mine eldste har fått så sterke meninger at jeg til tider kan føle jeg må hente meg inn for å finne fornuften i meg på hvordan jeg skal svare og evt. hva jeg skal svare. De tester grenser på en helt annen måte enn små barn som skal trasse. Jeg har fått føle på frustrasjon når jeg ser visa delen på kortet er trukket i ulike utsyr til figurene i et spill, eller når nettbruken er oversteget på telefonen uten at jeg har godkjent det. Jeg har lært at slik MÅ man sperre og ikke ha åpent og tilgjengelig.. Haha.. Når barna blir eldre blir bekymringene annerledes, jeg er redd de skal sette seg i problemer, møte motgang uten å tørre å forsvare seg selv, jeg er redd de skal «vimse» ut og over veien ute å se seg for når de er på vei til trening eller skolen. Olíver er veldig klar over at jeg fikk han tidlig, og ofte har jeg hørt han si; om «bare» så mange år er jeg like gammel som du var når du fikk meg. Idag tenker jeg at jeg ikke ønsker det slik for han. Jeg unner han å være ung, reise og ikke ha store forpliktelser med en gang voksenlivet start. Jeg har aldri angret for noen av barna mine, men 17 år er for tidlig å bli gravid, det er så mye av livet man ennå ikke kjenner.

Dette svangerskapet runder jeg 30 år i før Amie kommer og Kim er 34 år, jeg hadde faktisk aldri trodd at jeg skulle få et barn i 30 årene. Når Olíver og Mathilde var små snakket jeg alltid om at jeg hadde tenåringer og 0 småbarn når min tid i 30 årene kom. Ja, så «feil» kan man ta- heldigvis. For å krydre det litt opp sa Kim så fint her om dagen ; » jeg tror vi får en til om et par/ tre år jeg Camilla» Så det blir ikke bare en baby til på oss, men TO….  Da trodde jeg at jeg skulle falle i bakken altså, -GLEM DET!! Aldri si aldri sier dem…. Men nei, vi får denne lille shnuppa vår, og etter 4 svangerskap og 4 tilskudd til landes befolkning har jeg gjort mitt føler jeg…..

Her leverer Halloween og denne gravide hormonelle mora skal snart se «Truls ala Hellstrøm» Først må ungene komme seg inn, jeg får ikke ro i meg før jeg har de trygt i hus. Haha…

Jeg håper deres HalLoween har vært fin-fin med dere!

Vi skrives mer imorgen!

Leave a Comment