Jeg har dårlig samvittighet…

Det først møtet….

Nå går jeg mot det møtet med nervene i spenn, tanker som går i alle retninger og sommerfugler i magen. Vil han like meg? Vil jeg føle at jeg mestrer det? Svaret er nok ja, men jeg går likevel her å tenker, føler og drømmer om nettopp dette møtet hver eneste dag.

Når man venter sitt første barn går man å tenker ; «tenk om jeg ikke får den intense morsfølelsen med en gang» .. Når man går gravid og har små barn snur man det, og mange tenker at de er redd for å svikte de/den som allerede er der, og det er der jeg «faller» inn.  Ubetinget kjærlighet føler jeg til min ufødte lille gutt allerede, men jeg er så redd for å svikte Lila, og derfor merker jeg på en sånn redsel forbundet med den sinnsyke gleden.

Olíver og Mathilde er store, de har jeg på en eller annen måte alltid vært de jeg har følt så naturlig i livet mitt, til tross for at jeg var ung når de kom til verden. Lila har jeg en «innebygd» dårlig samvittighet til, ikke fordi hun har det noe dårlig, men fordi jeg føler hun liksom fortjener meg 100 % «alene». Hun er jo så lita stakkars og nettopp derfor er jeg så redd for å dele meg med et annet barn som vil kreve kanskje enda litt ekstra av meg. Jeg husker jeg tenkte litt sånn når jeg skulle ha Mathilde også, men overraskende gikk det over all forventing. Lila er jo den perfekte fødte storesøster, men jeg er så fortapt i den lille jenta mi at jeg hver dag føler jeg må gi litt ekstra av meg til henne nå før babyen kommer… Jeg har heldigvis snakket med mange andre som også har følt på samme redsel, glede og samvittighet, men likevel føler jeg meg så «alene» om de følelsene som ofte kan dukke opp. En dårlig samvittighet ovenfor babyen og de som allerede er der, en skam over å føle det slik og en usikkerhet i å tørre å si det høyt.

Idag er jeg 32 uker og det nærmer seg april med stormskritt…  Selv om det ikke er begrensninger på hvor mange man kan elske i hjertet sitt, er det nok en del av reisen det å føle seg redd og bekymret til tider over alt som er nytt…

Om ikke lenge ler jeg nok av meg selv og denne tiden…

Jeg gleder meg veldig til vi blir kjent med hverdag med lillebror i. Jeg tror i sekundet han er her – er alt det skumle borte og gleden i å danne nye rutiner sammen overskygger alt annet!

Annonser

This post contains adlinks from Adviral



GREEN HERE / PEACH HERE / YELLOW HERE

Leave a Comment