Jeg tar det seriøst.

Tirsdag og denne dagen fikk en helt annen start enn jeg hadde planer om å gi den.

Den siste tiden har ting blitt så mye mer synlig, og merkbart. Det er som at hver tid i livet viser deg nøyaktig hva du bruker feil tid på, det slår aldri feil. Jeg er heldig, for jeg har mange gode mennesker i liv mitt, men samtidig føler jeg at antallet «dårlige» bekjentskap oftere og oftere kommer til overflaten. Jeg tenker nødvendigvis ikke på venner man ikke ser hver dag, eller måned, men heller de som bevist snakker bak din rygg.

Etter at jeg sa at jeg skulle satse på bloggen, og det jeg ønsker å formidle her har kommentarene haglet inn. Jeg vet ikke hva folk tror er så useriøst med dette blogg- faget, men det er nok fordi bloggere fremstiller jobben 100 ganger enklere enn hva den er. Vi bloggere har ikke vært flinke nok til å vise seriøsitet i alt vi har foretatt oss, og nettopp derfor har sikkert mange også lagt seg opp en fordomsfull mening om en bloggere. Personlig ser jeg opp til de som blogger, og de som blogger godt. Jeg vet sinnsykt godt hvor tøft dette markedet er, og hvor mye en blogger skal tåle å ta imot av ufortjent ondsinnet skriveri om seg selv. Tenk om kvaliteten mange bloggere til slutt har psykisk kunne vært positivt på en CV hvis man skulle ønske å gå andre veier en gang. » Jeg heter Camilla, jeg har vært mobbet på det groveste på nett i snart 8 år, men idag priller slik bare av meg»..Altså, psykisk må vi nesten få en æres medalje, for det er faktisk ikke småtteri mange får og må høre om seg selv – da inklusiv meg selv.

Når jeg delte at jeg skulle satse på bloggen fikk jeg kommentarer som: » vil du ikke noe mer for livet ditt? » » Hvorfor får du deg ikke en utdanning og ordentlig jobb?»  » Skal du forvente å bli tatt seriøst ved å blogge? » 

Jeg kan gjerne skrive en A4 side med begrunnelser for hvorfor nettopp dette er så bra. Jeg kan skrive mange noveller på «for» punkter om kvaliteten man får i livet ved å være en blogger.

Jeg er ikke av de bloggerne som kan blogge annenhver dag, skal jeg satse må jeg i hverdagen levere noe hver dag Om det gjelder meg, interiør eller annet, jeg levere. Jeg bruker flere timer hver eneste dag på nettet og SoMe. Jeg er en del av den første generasjonen som faktisk har bygget og bygger min egen business igjennom sosiale medier. Teknologien idag har gitt mange enorme muligheter, så selv om jeg ikke har utdanning eller har falt tilbake på skolebenken bidrar jeg med mitt.

Jeg svetter, griner og smiler hver eneste dag, nettopp fordi jeg ønsker mer enn noe annet å lykkes i det jeg har lagt sjelen min i.

Bloggen er nå en jobb jeg tar ekstremt seriøst, jeg har ingen utdanning innen «yrket», men jeg følger med og prøver å lære, fordype og skjerpe meg alle plasser jeg har muligheten.

Når jeg presenterer meg og folk spør; hva jobber du med får jeg så å si hver eneste gang samme reaksjon. Svarer jeg at jeg blogger er det nesten så øynene til de som stilte spørsmålet forsvinner i bakhodet på dem. Hadde jeg brukt 5 minutter på å dele litt mer, kanskje de som reagerte rarest ville virket mer beroliget med svaret.

Jeg blogger på en blogg lest av flere 1000 unike hver eneste dag ,og i snitt over 20 tusen sidevisninger i døgnet.

Jeg har ingen mediebyrå i ryggen som sørger for å fronte meg eller gi meg klikk, så dette er fordi jeg jobber hardt selv, og har bygd med opp faste lesere.

Jeg har en blogg som er lest av langt flere enn mange av lokalavisene i landet daglig.

Jeg har over 40 tusen følgere på min Instagram konto

Jeg følges av over 14 tusen på Facebook

Jeg har i snitt mellom 7-10 tusen som ser hver av mine snapper i døgnet når jeg deler de offentlig.

Jeg livnærer meg av annonser, reklamesalg, og av å ta på meg ulike interiør oppdrag!  Jeg finnes ikke lat, og jobber mer enn gjerne hele døgnet uten å klage en eneste gang!

Jeg har ikke mulighet til å bare sløse bort dagene mine på «tomrom», jeg må fysisk jobbe hardt hver dag. Det å ha en slik disiplin og struktur er vanskelig, men også en super selvtillit boost!

Fordelene mine er at jobben min er der jeg er. Jeg kan gå i butikken når jeg vil og styre døgnet selv, men uansett hvordan man vrir og vender på det – ligger du på latsiden kommer du heller ingen vei. Selv om jeg ikke står fysisk på en arbeidsplass å jobber fra 08-16 hver dag er det ikke slik at penger eller fordeler faller ned i fanget på meg. Jeg må stå på og selv om jeg ikke viser alle sider ved hverdagen min betyr ikke det at jeg ikke har en, den er bare litt mer «bak fasaden» av denne bloggen og jobben kommer gjerne i innholdet som over tid ligger her.

Det er ikke enkelt å være en blogger, det er heller det stikk motsatte…. Det er drit tøft !

 

Leave a Comment