Lenger på vei enn jeg trodde.

God kveld i stuen, hatt en fin dag? 

Min har vært ekstremt hektisk, fy filleren for en timeplan jeg har måtte kaste meg etter idag. Ennå er jeg ikke ferdig å jobbe, men sånn er det når man skal gjøre noe hele tiden.

Her om dagen fikk jeg det obligatoriske brevet i posten fra sykehuset, det hvor timen for rutineultralyd stod. Tenk at vi snart er der, nesten halvveis i svangerskapet allerede. Jeg gleder meg veldig til å komme nærmere termin, men i tillegg vil jeg nå som kvalmen forsvinner mer og mer prøve å nyte dette. Jeg har i 9 uker slitt med kvalme, sånn skikkelig, men nå begynner matlysten å komme tilbake. Parfyme lukter begynner jeg endelig å klare igjen, vaskemiddel og generelle lukter går ikke helt ødeleggende inn på meg. Det å føle at formen begynner å bli stigende er nesten som å få livet i gave på nytt, det er magisk.

Når det skal sies har fødselsangsten begynt å gripe tak i meg. Jeg drømmer at jeg ligger med smerte, får to og tre ballonger for å bli satt igang, jeg drømmer at jeg ligger å venter på at stormriene skal slå til, og våkner helt svett og gjennomvåt av redsel. Jeg har født tre barn, så jeg burde kanskje ikke være så nervøs, men JO etter siste fødsel fikk jeg mer eller mindre panikk. Folk kan si hva de vil, men jeg har rett og slett aldri før vært så tatt på sengen av en fødsel. Den fødselen kunne nesten vært en prevensjon i seg selv, men siden vi nå sitter her å skal ha en til hjalp det svært lite.

Jeg har fått stor mage, men ellers er jeg tynn som en flis. Fjerdegangs gravid, det sier seg kanskje selv? Jeg føler meg mye lenger på vei enn jeg er, nettopp fordi magen min har blåst seg fortere ut denne gangen enn de tre gangene tidligere. Den siste uken nå har det sagt PANG, men magen er mer hard og den «svampe» magen er heldigvis borte – det liker jeg. Nå føler jeg meg gravid og det er ikke noen tvil for de som ser meg heller.

På bildet under er jeg høygravid med Lila, og jeg føler jeg hadde så søt liten mage. Tenk at jeg snart skal stå med enorm mage på kroppen min igjen. Ironisk nok føler jeg meg slik som dette til tider, selv om jeg vet at jeg ikke er sååååå stor. Man skulle nok trodd jeg var lenger på vei enn jeg sa selv. Det er kun en på innsiden og terminen står ennå på samme plass.

Første fargede plagget ble også gjort idag, vi vet jo kjønnet på babisen så jeg klarte ikke dy meg – har du noen tanke på hva det er?

Leave a Comment