Om bare 16 dager……

God kveld, god kveld!

Da var kvelden her igjen da, og den kom fort som den pleier.

Vipps har jeg kommet meg en uke til siden sist inn i dette svangerskapet. Nå har jeg passert halvveis i svangerskapet og jeg er nå 21 uker gravid! Tenk at jeg på torsdag starter på uke 22, altså… Jeg fatter ikke hvordan det er mulig? Jeg føler dagene bare går som en virvelvind og at tiden er der kun når jeg står opp, og legger meg.

Svangerskapet med Victor er helt annerledes enn jeg kan huske at det var med Lila. Søvn er noe jeg virkelig NYTER! Til tross for at jeg er oppe å tisser 2-3 ganger hver eneste natt.. Jeg er oppe å hopper før resten av gjengen i huset, men i gjengjeld sovner jeg sittende i salongen før klokken er ti, halv Elve.. Powernap på dagen er et must, jeg MÅ få min lille dose hvile da for å klare å gjennomføre alt annet. Dette er vist mer vanlig enn jeg var klar over, jeg trodde liksom ikke søvn kunne være så ønsket midt på dagen som i dette svangerskapet. MEN det er det.

Lillegutt er aktiv, han sparker og viser tegn til liv mange ganger hver eneste dag. Sparkene gjør det så mye mer virkelig, for det er ingen hemmelighet at jeg ikke har klart å plassere meg i dette svangerskapet. Jeg føler meg mer eller mindre uekte gravid nå, for jeg finnes ikke dårlig lenger. Ikke har jeg vondt noen plass, ikke føler jeg meg dårlig i kroppen lenger og matlysten er som den skal være! Det eneste er at jeg er mer trøtt enn vanlig, men helt ut av det blå følte jeg meg helt «normal» igjen.

Om 16 dager nå vil de faktisk prøve å redde barnet om det skulle bli født og om 4 uker vil barnet ha 80 % sjanse for å overleve på utsiden av magen- det er en milepæl jeg gleder meg til å passere. En trygghet følelse som jeg tror alle gravide psykisk ønsker når de går der å ruger på sitt lille mirakel.

Tenk at min fødsel startet i uke 27 med Lila, heldigvis stoppet det opp, men jeg husker tankene, følelsene og redselen jeg bar rundt på den gangen. Jeg husker overlegen sa ;» For hver dag i magen fra nå tilsvarer ca 4 dager mindre på sykehuset.» Jeg husker mamma og jeg gikk å telte, og for hver dag krysset vi av for fire dager mindre og enda større sjanse for at det skulle gå bra. Og bra gikk det…. For 11 uker seinere kom verdens fineste lille jente til verden! Hun er ei lita luring som igår tegnet på veggen, åpnet opp mange pakker på kalenderen sin og knakk en pakke med kronelys. haha… Noen som kjenner seg igjen med sånne små ramper?

Det er helt utrolig hvor mye kjærlighet de små kroppene fyller hjertet vårt med, uansett hvor umulige de kan være til tider.

Ellers holder jeg på med noen koselige små prosjekter her hjemme, jeg skal vise dere mer imorgen! Ha en deilig kveld videre, lag dere en fin en og god natt.

Annonser
Annonser

Leave a Comment