Panikk… Den begynner å komme.

God kveld..

Sånn, akkurat slik dere ser på bildet har kvelden min vært. For meg er Lila ennå lita, selv om hun begynner å bli stor nå. Språket hennes utvikler seg mye fra dag-til-dag, hun blir mer bestemt, hun har blitt kjempe flink til å leke, hun er rett og slett gått fra baby til barn.

Jeg synes tiden med de eldste har gått så fort, så jeg klamrer meg fast i hvert minutt med denne sårbare tiden i livet -når Lila ennå har tid til å kose. Fra jeg fikk henne på brystet for første gang til nå føler jeg tiden har gått i ett. Den følelsen av å starte med babytiden igjen med nesten 8 år sisten sist var veldig spesielt for meg. Inni meg skriker jeg litt, jeg er så redd for hvordan enda en babytid vil bli? Tiden med Lila er den jeg husker best, det er den som er nærmest meg tidsmessig idag. Jeg er spent på hvordan enda en babytid vil bli, nå som jeg har en liten en. Olíver og Mathilde sin tid var kjempe fin, men den var hektisk. En smule panikk sniker seg litt innpå meg, ikke fordi jeg skal ha en baby til, men heller det faktum at det blir to små hele tiden. Det å nyte tiden med bare Lila har vært så rolig og fint, så en babytid mikset med henne skremmer meg en smule innimellom. Snur jeg det tenker jeg også hvor fint det blir, to små jenter som skal vokse opp å ha hverandre ved sin side. Storesøster og Lillesøster.

Denne uken er jeg 17 uker, om 3 uker er jeg halvveis. Er det bare meg eller har det gått fort?

Nå skal jeg bære med meg den lille «babyen» min opp, hun har sovet i en time på armen min allerede. Jeg har ikke hatt hjerte til å legge henne fra meg, følelsen når hun ligger slik er så deilig.

Jeg skal prøve å starte på Skavland…. Men innen det er ferdig sover jeg garantert. Hihi…

Ha en deilig kveld og god natt! Vi sees imorgen! 

Annonser
Annonser

Leave a Comment