Prosjekt utbygging igang…

God torsdag alle sammen!

Leste dere overskriften? Ja, for dere leser rett. Vi er igang, nå har vi startet på «prosjekt» tilbygg.

Tenk det vi har drømt om i 2 år snart skal bli virkelighet!

Huset vårt vil nå bestå av 4 soverom + en alkove, 2 bad, 2 boder, stue kjøkken og en romslig gang + at vi i fjor innredet hele loftet med gulv.På loftet har vi jo fått tidenes beste lagringsplass, samt plass til julepynt og sesongvarer vi ikke trenger å ha fremme hele året. Utover det har jeg brettekanter i skapene og veldig lite ekstra ting liggende rundt – jeg hater å ha masse rot rundt meg og liker å ha system på hvor jeg har hva. Vi har planer om å bli her i noen år, så det vi gjør nå vil gjøre alt mye bedre og lettere for oss.

Vi har blitt litt » mobbet» rundtom fordi vi skal bli en til i dette huset… Verden har blitt så materialistisk og mange har så store krav på hvor stor bolig man skal ha for å kunne «forsvare» om man har ett eller ti barn.

Før i tiden vokste det opp 10 barn i en stue og i andre land bor man gjerne flere familier i et hus. Min far vokste opp med å dele rom med sine brødre og han husker sin barndom som fin og god. Min farfar hadde 8 eller 9 søsken og de bodde flere på et rom, han lagde seg faktisk sin egen lille «gutte plass» på loftet, og aldri har jeg hørt han snakke om sin barndom som noe negativt når han levde. Idag skal barna ha små hybler nesten, og i tillegg om mulig skal det medfølge STORE garderober med tøy som omtrent ikke får plass. De er gjerne hundre kasser med leker og flatskjermene henger på veggene med alt av spillekontroller og nettbrett i umiddelbar nærhet.

Jeg skal IKKE si så mye, for alle mine / våre barn får sine rom, de har flatskjerm på veggen, de har alle mulige tv kanaler å velge imellom, nettbrett,iphone, de har skapene fylt opp med tøy og leker for et hvert bruk.. Så at vi faller under samme kategori på å gi barna «alt vi kan» er ingen hemmelighet. Det jeg reagerer på er at for at vi ikke har to store stuer, store walk in garderober og plass til en familie til -så må vi forsvare oss for folk når vi sier vi skal bli i dette huset de neste årene. Kommentarer som;  «Stakkars, skal Lila og Vanessa dele rom?» og får ikke Victor et større rom? Uff, dere trenger mer plass?  «har dere dårlig råd? » ..Dette er noen av kommentarene vi får når hus og hjem blir nevnt, og til tider kan jeg nesten se rødt. Er det størrelsen på rommet til ungene som avgjør om de er lykkelige? Eller hva de eier av ting? Eller kvm på boligen som avgjør vår økonomisk situasjon?

I min verden er det kjærlighet, trygghet og tillit som avgjør en barns lykke, og struktur og ryddighet som avgjøre vår situasjon til det økonomiske.

Ikke ting, ikke leker og i hvertfall ikke størrelsen på rommet eller hjemmet. Alle har ikke mulighet eller ønsker å bruke alt de eier på bolig, og noen slik som oss ønsker å bygge seg opp best og mest mulig før noe nytt hjem skal skapes og kjøpes. Vi har blitt veldig bortskjemte her , ikke fordi vi har det «feteste» huset i gata, men fordi vi ikke har noe stort boliglån eller bokostnader. På grunn av det har vi mulighet til å sette av, spare og bygge oss opp til den dagen noe annet skal kjøpes. Vi kan ta med barna på ferier, vi kan finne på ting uten at det går på bekostning av noe her hjemme. For oss er det viktigere med den friheten enn et stort hus der vi idag står. Annenhver uke er vi også kun oss tre( snart 4) og plassen er hva du velger å gjøre den til.

Vår drøm var i første omgang å få et rom til, og den drømmen blir nå realisert! Drømmen min for tre år siden var å få meg et hjem jeg eide selv… Så å oppnå det, samt få huset akkurat slik jeg/vi vil er stort for meg (oss)

Så fremover nå, vel….. Tanker, planer og reisen til påbygge skal starte og dere skal henge på! Kanskje vi inspirerer noen andre på veien også- det hadde vært koselig!

Som bildene over viser –  planene er klare!

Annonser
Annonser

Leave a Comment