Tema kommer jo opp..

God dag deilige mandag! Ja, timene går og jeg kom hjem for ikke lenge siden- aktiv dag ! Imorgen starter  jeg å pusse opp, et bittelite prosjekt dere skal få bli med på! Mer om det imorgen, det blir ikke kjedelig- det vet jeg….

Forrige uke valgte jeg å svare på en god del spørsmål som ofte tikket inn, og spørsmål er jo såklart helt naturlig når man har en blogg ,og også deler ting og tang fra hverdagen.  Jeg har det siste halvåret gått veldig i meg selv og hva jeg deler og også ønsker å dele med lesere. Jeg har aldri sagt jeg ikke vil dele hyggelige bilder tatt i en koselig setting eller små ting tatt ut av en hverdag, men jeg har sagt jeg ikke vil blogge om barna på samme måte lenger. Jeg vil at de selv skal få bygge sin egen identitet, for oppriktig mener jeg at jeg har brent meg på å skrive for «mye» tidigere.

Når det er sagt har spørsmålet ettersom jeg ikke skrev ja eller nei når det gjelder å få et nytt barn med Kim, blitt et spørsmål som virkelig har blitt stilt enda mer på bakgrunn av svaret jeg ga.

Jeg prøvde oppriktig ikke å skrive i«gåter», men jeg skal prøve å formulere meg enda bedre.

Tema på barn, et felles barn har såklart vært noe vi har vært inne på flere ganger- det sier seg jo selv. Jeg elsker barn, og jeg FORGUDER mine fra bånn til topp, altså de er absolutt hele mitt liv. Alt i verden kommer også med et men, for det er ikke bare å knipse frem en liten baby. 

Jeg har fått tre fine barn, og med Kim fikk jeg en bonus datter også. For oss er det ekstremt deilig og ikke bare vare mamma og pappa hele tiden, for jeg er det 100 % 80 % av året. Mine tre er mitt ansvar og de skal følges opp av meg 100% . Kim har ei som han må følge opp, så jeg tror en til vil bli å ta seg vann over hodet. Såklart hadde det vært hyggelig med en «felles», men jeg er så glad i å nyte tiden jeg har med Lila. Det er ingen hemmelighet at hun har trollbundet meg helt, jeg er så forelsket i den lille ungen at jeg må ta meg i skinnet. Sant skal sies at jeg var og er like tullete i mine «store» barn, men ettersom de blir større blir også «dullingen » med dem annerledes.Det å bli småbarnsmamma i en moden alder er det beste som kunne skjedd meg.Jeg syntes tiden med to tette barn når Olíver og Mathilde var små, var kjempe fin og jeg ville aldri byttet den ut. Det å «bare» ha ei lita nå, det er så koselig. Jeg nyter det og ikke ha to små samtidig hele tiden, og jeg føler jeg får fulgt opp alle barna 100 % med alt jeg skal. Kim og jeg er derfor enige om at vi kanskje aldri vi ha felles barn, i ordets rette forstand. Vi har fire til sammen, og det er fire VELDIG fine personligheter. Derfor per idag, der vi står plassert i livet vårt nå, er et barn til ikke aktuelt. 

Kim og jeg vil reise masse, vi vil se masse, – med og UTEN barn.  Og vårt forhold er helt magisk slik vi har det nå <3  Håper dette svaret var godt nok formulert denne gangen.

Vel, nå planlegger jeg litt nytt rundt soverommet… Veggene må vi gjøre noe med, så nå er jeg i tenkeboksen. Jeg tror jeg går for labrador her inne, og nytt teppe skal på plass… Men vi er litt usikre, så her må prøver bli tatt med hjem. Noen forslag?

Leave a Comment